14. juli 2010

Cruise

Vågen i Stavanger er som regel en forblåst og øde pytt vann som strekker seg inn mot sentrum av Stavanger, men hver sommer flytter regelmessig ulike boligblokker inn i sentrum for noen timer. Plutselig er gatene smekk fulle av amerikanere, briter og andre turister som går med nesa i sky og tar inn byen for noen timer, før boligblokken flyter ut i havet igjen og etterlater seg lite annet enn en eksossky og kanskje noen kroner i nærmeste trollbutikk.

Mjoda, cruise er sikkert hyggelig det, men tanken på å reise på den måten apellerer like mye til meg som sjokade og agurk på brødskiva (altså med en viss nysgjerrighet, men egentlig ikke noe jeg vil prøve i edru tilstand).

Jeg har to lister, den ene med steder jeg ikke vil reise og ting jeg ikke vil oppleve, den andre med steder og ting jeg vil fotografere for å komme mine egne fordommer i møte og kaste lys om noe jeg ikke kjenner. De to listene er av en eller annen grunn helt like. Og sammen med USA, Nord-Korea, fotballkamper og Paradise Hotel finner vi altså cruisekonseptet.















9. juli 2010

Grønn Action dag 8: The hands that built...

I går (dag 8, jeg har kommet bak på blogginga) var jeg med på den største fotoshooten i mitt liv, som involverte flest folk, lengst tid, mest utstyr og størst lokale. Kommer tilbake til den...

Av andre ting jeg tok bilder av, var litt generelt leirliv og aktiviteter.











Speiderglede, et verdig fotomotiv.





Leirpresten på Grønn Action hadde satt i gang et prosjekt der alle patruljene på haik skulle male et bilde på en stoffbit med håndavtrykkene til alle speiderne. Disse drøye tre hundre lappene skulle så legges ut over et gulv for å avbilde en mann. Her kom jeg og pressestaben inn, vi fikk i oppgave å filme hele utleggingen og lage en film av det i høy hastighet.

Etter litt om og men kom vi frem til at det var lettest å lage en stop-motion sekvens, der vi brukte mange stillbilder til å lage en flytende film, på samme måte som timelaps som jeg tidligere har omtalt. Stop Motion er en animasjonteknikk for å få en tegning f.eks. til å "bevege seg".

Mannen som skulle avbildes skulle være stor, og en gammel flyhangar på leirområdet ble løsningen. Vi fikk så inn en lift for å få fotografen høyt opp, og folk på bakken til å legge ut brikker.
Fotografen ble jo meg da, og kl. 22:30 i går kveld ble jeg heist opp under taket, ti meter til værs, med stativ, kamera, 10-20mm linse og en god bok. Kamera ble stilt inn og med utgangspunkt i det jeg så i søkeren la vi ut en rute på bakken under figuren måtte holde seg innenfor. Så var det bare å begynne å legge ut lappene. Presten la en lapp, gikk ut av rammen, jeg tok bilde, ropte "neste!", presten la ny lapp, osv. 300 ganger til vi hadde materiale til filmen. En lapp, et bilde, 17 bilder i sekundet, flytende stop-motion der mannen vokste frem. Opptakene tok to timer og da jeg endelig kom meg ned på bakken igjen gjensto etterarbeide til klokken halv fire om morgenen. Filmen ble vist på bibelsamlingen kl. 10:00 foran 5000 tilskuere.

Jeg var nok en liten brikke i denne prosessen. Foruten presten Gaute, tre medhjelpere til lappelegging, Joakim til meta-foto, Eirik og Elin til etterarbeide. Samt alle de speiderne som satt sitt håndavtrykk underveis.






8. juli 2010

Vidvinkelstev

...Allsang for fotografer:

Vidvinkelstev

- Lillebjørn Nilsen


Det var ein tidleg morgon at eg gjekk i skogen inn.
Eg fann ei edel kvinne der med rose raude kinn.
Eg sa: kva gjer ei møy som deg i svarte skogen her?
eg tek snapshots med mit kamera sa ho, då eg kom nær.

Det er ein merkedag det her, mi kjære møy sa eg.
For eg er og ein fotograf med same mål som deg.
Så fekk ho ta min Nikon F i hennar kvite hand.
Ho sa: så flott eit apparat du har min gode mann.

Mitt kamera lika ho så vel at utan vente tid,
så åpna ho den fløyelkledde kameraveska si.
slikt utstyr har eg aldri sett mi kjære møy sa eg.
lat meg få dra stativet ut, så tek vi same veg.

Så knipsa vi mot solefall, og så mot låvedør.
Uvande vinklar fann vi flust som ikkje var funne før.
Ho hadde åpen blendar og lang eksponerings tid.
Eg hadde farga filter på mitt teleobjektiv

Slikt lag med film og kamera har eg aldri sett min venn.
Ho had'kje før fått rullen ut, så var ho budd igjen
Og når til sist eg såg at det var slutt på filmen min.
Så fanga ho oss båe inn med sjølvutløysar'n sin.

Ho sa: ''Eg har hatt Kodak, eg har hatt ein Hasselblad.
Pentax og Minolta tykte eg var nokså bra.
Yashika og Olympus kunne også godt gå an.
Men å knipsa med din Nikon F var topp min gode mann.


Lillebjørn Nilsen – Vidvinkel Stev



Grønn Action dag 7: Kanohaik og Rv44 til Sogndalsstrand


Jeg skulle ta bilder av speidere som kom hjem fra kanohaik. Planen var å ta bilder når de passerte under broene i Farsund, slik at jeg fikk vinkler både mot fjellene i fjorden og mot byen, samt detaljer ovenfra og fra bredden.



Oppdraget startet bak i en varebil. Jeg hadde bedt om skyss, og fikk vite at to vakter skulle kjøre ut "nå", i en varebil. Det er for sånne situasjoner jeg er glad fotosekken er pakket etter beste "Alltid Beredt".













Senere på dagen drog jeg på roadtrip med mamma. Hun hadde fri og jeg sørget for å legge oppdraget mitt til formiddagen så vi fikk tid til en tur. Vi la ut på Rv44 fra Flekkefjord og nordover med Sogndalsstrand som mål. Underveis passerte vi Jøssingfjorden og Hellaren.




Hellaren, husmannsplass der takene ikke har tekking. Fra dråpefallet over kanten og inn under fjellet er det ti meter det aldri regner på, og her har folk bodd siden steinalderen.





Fra toppen på andre siden av dalen med Jøssingfjorden. Dramatisk landskap, hadde vært vakkert om det ikke var for industriområdet til Titania, og særlig fyllingene med stein som klemmer seg mot boplassen ved Hellaren.







Sogndalsstrand






6. juli 2010

Grønn Action dag 6: Dresinhaik!

Da man bygde Sørlandsbanen ønsket Forsvaret at banen skulle ligge inne i landet av strategiske grunner, og det medførte mange sidebaner fra hovedlinja og ned til tettstedene langs kysten. Et av dem var Flekkefjordbanen fra Sira til Flekkefjord. I nyere tid har mange av disse blitt nedlagt, så mange flotte jernbanelinjer ligger ubrukte.

Lista ligger ikke langt ifra Flekkefjordbanen, og på den banen har man begynt å nytte sporene til dresinsykling. Dette er en del av prinsippet om aktivt vern, der bruk av linja er en del av strategien for å verne kulturen knyttet til linja. En dresin er en skinnegående sykkel med tre hjul, der "syklen" står på venstre skinnestreng, mens det er en ramme med hjul til høyre som sørger for å holde dresinen på sporet.
På enhver leir har man en haik der speiderne går, sykler eller padler en overnattingstur i området omkring leiren. På Grønn Action har de gjort noe nytt, nemlig sendt en patrulje ut på dresinhaik!










5. juli 2010

Grønn Action dag 5:


Mamma :)



















Det er sent, litt sent iallefall, så jeg skal ikke skrive stort. Men jeg månetsen fortelle om vindmøllene. Hver gruppe skulle lage en liten vindmølle og jeg gikk for å se alle sammen stå og spinne i kveldsbrisen. Det er noe utrolig avslappende med vindmøller som står og snurrer for seg selv, nesten uten lys. Sincerity var et ord jeg fant for det... Jeg liker vindmøller.

4. juli 2010

Grønn Action Dag 4:


Landssjef i KM; Anne Sjømæling





Han her er uoffisielt kåret til leirens tøffeste. Han måtte sy etter et ublidt møte med en raie (trestokk), og da sykestua ikke hadde fått bedøvelse enda måtte han velge mellom å vente med syinga eller sy uten bedøvelse. "Få det overstått" sa han bare...







Noen savner mamma, noen savner data, men de aller fleste savner en skikkelig dusj. Her har en Hamar-gruppe gjort noe med den saken...


Grønn Action Dag 3b: Åpningsleirbål









3. juli 2010

Grønn Action Dag 3: Sykkelleiren med løpske høner

Woha, dag 3 for meg, men første leirdag for veldig mange. I går gikk alle og ventet på de gode fotomotivene og nærmest overfalt de første speiderne som kom. I dag har det derimot vært yrende liv og pressesenteret på leiren har kavet seg frem til sine første saker på nett.

Mitt første "scoop" i dag var en kar som kom løpende på armen med en høne (høres åsåm ut hva? Kanskje heller "med en høne på armen", takk Sophie!). Jeg trasket i motsatt retning og det slo meg ikke helt hva som skjedde før kidden hadde løpt forbi. "Høne?!" var min siste tanke før jeg beinet etter. Kunsten med speiderjournalistikk er å ta små, søte, morsomme ting, blåse dem opp og lage noe som får speidern til å se ut som en knallkjekk fritidsaktivitet. Agurknytt ftw.!







2. juli 2010

Grønn Action Dag 2: Fritidsproblem og kappsykling med fiskeskøyte

Fredagen har vært den litt slække "stille-før-stormen-dagen" i leiren. Maurene (arbeids-) har gjort seg ferdig med det meste og alt har ligget til rette for at 4000 speidere skal melde sin ankomst.




En maur har laget det han selv kaller et "fritidsproblem".






Anette poserer med et av leirens Søndagstipset-sykler. Synes du jeg fortjener å sykle hjem på en slik...? Send "TUR 90259172", da verver jeg deg til Søndastipset. Da får du gratis turtips fra KM-speiderne hver fredag!



I serien glamorøse yrker finner du Fotojouranlist. Or not. Speidern har kanskje ortodokse måter å behandle journalistene sine, eller jeg har merkelige preferanser på arbeidsflyt. Uansett endte jeg opp på en cruisersykkel i full fart nedover mot Borhaug i motvind. Oppdraget var leirens første; Å møte Sokndal speidergruppe når de kom inn i havna på Borhaug i båt. Ankomsttid: "Mja, om sånn omtrent 20min"



...Pøh, mer som ti minutt, men jeg rakk det!