7. november 2010

When the stars streak over us.




En side ved fotografiet som aldri slutter å fasinere meg er evnen til å vise mennesker noe som skjer rundt oss som vi ikke legger merke til. Du vet sikkert at jorden går rundt sin egen akse med en omdreining i døgnet, men har du sett det skje?

Stjerner er relativt statiske lyspunkter på himmelen, mens jorden spinner om sin egen akse. Her på den nordlige halvkule vil den aksen gå omtrent gjennom Nordstjernen, eller Polaris, den klareste stjernen i Ursa Minor.

Alle som er kjent med fotografi er kjent med begrepet Motion Blur, at objekter i bevegelse gjennom lukkertiden vil bli "visket ut". Siden stjernene står stille og jorden roterer om sin akse vil stjernene bli til striper ved lange lukkertider.

Disse bildene du ser her er tatt på Lundenesset på Hundvåg nord for Stavanger. Lukkertiden her tilsvarer 30 minutter for hvert bilde. Jordens rotasjon beautifully fucking illustrated.





Så til fotonerden, hvordan kan man gjøre slike opptak?

Vel, først og fremst må man se ann været. Man må ha en kveld uten skyer eller måne, fordi begge de to vil gi lysforurensing. I går (lørdag) kveld hadde jeg et vindu på ca. 4 timer til å gjøre opptakene.

Så må man komme seg ut til et sted langt fra byene og se etter objekter som kan brukes som forgrunn mot nord. Siden Polaris står i nord, i jordaksen, vil stjernene bevege seg i sirkler om Polaris, og dermed vil effekten bli klarest av å komponere et bilde mot nord.

Stativ er en selvfølgelig, kameraet må henge med i svingene til jordkloden (!) om du skal få skarpe bilder. Kameraet bør fokuseres til forgrunn eller uendelig og så låses. Innstillinger for eksponeringen bør sjekkes før opptaket gjøres. Mine bilder er tatt på f/4, 30" og ISO400. Jeg har brukt 10mm brennvidde. Vidvinkel er best, om man bruker lengre brennvidder må opptakene vare lengre for å få skikkelige spor.

Øhvent, 30" lukker? Skrev ikke jeg noe om 30 minutter tidligere? Jo, trikset for å ikke overeksponere, men allikevel få en lang eksponeringstid, er å ta mange bilder, her 60, med 30" lukkertid for å så å legge dem sammen i etterbehandling. Da har man også mer frihet med å manipulere bildet i lag. For å ta bilder kontinuerlig må man utløseren holdes inne, helst med snorutløser, og stille kameraet på kontinuerlig opptak.
I et nøtteskall tar du et 60 minutter timelaps-opptak.

Så er det bare å vente.

Lenge...

Det er den kjedeligste delen, i tillegg til at man i Norge ikke har skikkelig mørke netter før det er iskaldt ute, og på klare netter er det enda kaldere. Så kle deg godt!

På disse opptakene har jeg i tillegg eksperimentert med å lyse opp en forgrunn med arbeidslampene jeg har snakket om tidligere. Treet på siste bildet var konstant opplyst i halvtimen jeg jobbet, kan tro det så merkelig ut midt i svarteste natta!

Etterbehandlingen er et kapittel for seg. Man kan velge å jobbe med JPEG-filer og bruke programmet Startrails for å gjøre jobben for deg. Eller man kan, som meg, velge å åpne alle filene som individuelle lag i Photoshop og endre modus på lagene til Lighten. Da kan man tenke seg at lyset i hvert lag legges sammen og blir til det ferdige bildet. Startrails gjør det samme mye enklere, og med mindre datakraft, men du mister fleksibiliteten lagstrukturen i PS gir deg. Skal du gjøre jobben i PS, sørg for å ha mye RAM til overs, for det er krevende å åpne 60 ulike Raw-filer og legge dem i lag (jeg brukte Lightroom for å automatisere dette).

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar