23. desember 2010

Om særpreg



"I got to think of how much effort we put into making pictures in the style of someone else or at the mercy of the latest trend... HDR being one of my current pet hates" - Roderick Field i Black+White Photography #119, 2010


Dette sitatet satte litt tanker i meg. Først og fremst er jeg enig i småhatet mot HDR, en digital teknikk for høyere toneomfang i bilder som blir misbrukt over en lav sko som en effekt.

Men hovedpoenget her er hvordan det er lett å søke etter bilder du har sett før. Kreative impulser kommer mot oss hele tiden, og grafisk visuelle inntrykk bombarderer oss daglig. Fotografi brukes overalt, og det er så lett å falle for fristelsen til å kopiere det man ser i aviser og på reklameplakater i den tro det er sånn det skal være. Da finner man bilder som er funnet før, og nyskapningen man kanskje siktet til er borte.

Men det er to skåler på vekten. For impulser utenfra er en utrolig viktig del av den kreative prosessen. Når jeg ser et bilde som fanger meg, sluker jeg det, tygger på det, og underveis i fordøyelsesprosessen begynner mine egne ideer å springe ut fra et lite element i bildet. På kort tid kan et nytt prosjekt være født, ny inspirasjon blomstret fra intet og mange små ideer fra mange bilder ender i et personlig sluttprodukt som er noe ganske annet enn bildet jeg først så som startet det hele. Det er sånn den kreative prosessen funker, og man skal ikke legge fra seg en god ide fordi man føler man kopierer noen andre. Det aller, aller meste er fotografert på et eller annet vis. Det betyr ikke at jeg skal legge kameraet på hylla og bli bokfører.

Det farligste sporet å låse seg i er det sporet "alle" er låst i. Jeg ser mange fotografer som mener en god ide til nytt bilde ene og alene ligger i en kul teknikk om gir kule bilder. Eneste aberet er at en teknikk ikke skaper et godt bilde, og er ikke motivet interessant kan ikke allskens HDR gjøre noe for det. En teknikk kan derimot hjelpe til med å få frem det man vil fortelle med bildet.

Det er viktig å være ærlig mot seg selv. Fotografi er en solosport, det er ditt navn du skal signere med, både i tekst under bildet og i bildet selv. Alle kan gå på et galleri, peke på bildet av utydelige klatter som former en stjernehimmel og utbryte "Det er en Van Gogh", uten å ha sett på skiltet under bildet. Det samme burde gjelde fotografisk bilder. De som kjenner dine tidligere verk bør kunne gå inn i et galleri og peke ut ditt bilde fra massen. Ikke fordi de kjente bildet, men fordi de kjenner din kunstneriske signatur, ditt blikk på verden.

Har du utviklet en unik stil er alt mulig. I dag er det meste fotografert, men det vil alltid være rom for at du kan fotografere et motiv på din måte og ende opp med noe nyskapende. Klarer du å ta et interessant og unikt bilde av Eifell-tårnet har du passert testen.

Særpreg i bilder kan spille på mange strenger, fra valg og komposisjon av motiv til etterbehandlingsteknikk. Jeg fasineres stadig av Rune Johansens skråblikk på den norske folkesjela. I Aftenpostens anmeldelse (som jeg fant på gulvet, under støvlene ved døra hjemme hos mor, og som jeg satt på gulvet og leste gjennom vann og søle) skriver at han kanskje har Norges særeste blikk. Poenget er at blikket hans ikke er sært, han bare evner å se det pinlig hverdagslige vi andre overser. Og dette fotograferer han med en ærlig og direkte tilnærming, med en dose tørr, nordnorsk humor, og alltid med en Hasselblad med fargefilm. Her har vi en gjennomført rød tråd, og med den har han laget bøker om hjemstedet sitt, norskamerikanere, Hemsedal, og nå julen. Og alle kan peke på hans bilder og si "De må være tatt av Rune Johansen, jeg kjenner igjen stilen". Han har funnet sin stil, og den stilen gjør at en telemontør fra Steigen med Hasselblad i hende kan gi ut flere bøker enn noen annen norsk fotograf (tør jeg våge å påstå, korriger meg gjerne). Eneste man kan kritisere er at han er litt låst i et spor, særpreget utvikler seg jo (husk at Cartier-Bresson la vekk Leicaen og fanget bilder i akvarell på sine eldre dager (og mot populær tro tok han også bilder i farger (selv om de var i fåtall))).



Noen tanker kvelden før kvelden. God jul!



(Moddi spilte så vakkert Nordnorsk Julesalme på NRK1. Jeg tok bilder fra sofakroken hjemme hos mor)






30. november 2010

Bryllupsbilder









Dette er innlegget som ikke skulle skrives på denne bloggen. Dette er ikke en blogg om bryllupsbilder og eiendomsfoto, det er to sjangere jeg ikke vil rote meg for dypt inn i. Men når storesøster spurte om jeg kunne ta bilder når hun gikk til alteret der Even stod og ventet, kunne jeg vel ikke si nei...

Bryllup er utfordrende fotomotiver. Mye skjer, hele tiden, og det meste skjer i rolige og dårlig belyste omgivelser. Å kunne bruke Quiet-mode og ISO3200 er nyttig under de kritiske 'Ja'-øyeblikkene.

Jeg tilnærmet meg hele oppgaven som en journalist, og gikk inn for å ta bilder av "alt", iallefall mer enn de vanlige bryllupsmotivene (til, ved og fra alteret, hurra utenfor kirken, kyss på stolene, kutte kaken, dance me to the end of love, høres kjent ut...?). Det er en oppgave som krever 12 timer konstant oppmerksomhet og 1500 eksponeringer. Å kombinere det med oppgaven som brudens bror er midlt sagt utfordrende. Vel, jeg takler multitasking, og jeg kan godt legge fra meg kameraet i to minutter i kirken for å gå opp og lese Frans av Assisis bønn...

Screenshots er en liten teaser. Sign of the times and what to expect and so on...








(...)






7. november 2010

When the stars streak over us.




En side ved fotografiet som aldri slutter å fasinere meg er evnen til å vise mennesker noe som skjer rundt oss som vi ikke legger merke til. Du vet sikkert at jorden går rundt sin egen akse med en omdreining i døgnet, men har du sett det skje?

Stjerner er relativt statiske lyspunkter på himmelen, mens jorden spinner om sin egen akse. Her på den nordlige halvkule vil den aksen gå omtrent gjennom Nordstjernen, eller Polaris, den klareste stjernen i Ursa Minor.

Alle som er kjent med fotografi er kjent med begrepet Motion Blur, at objekter i bevegelse gjennom lukkertiden vil bli "visket ut". Siden stjernene står stille og jorden roterer om sin akse vil stjernene bli til striper ved lange lukkertider.

Disse bildene du ser her er tatt på Lundenesset på Hundvåg nord for Stavanger. Lukkertiden her tilsvarer 30 minutter for hvert bilde. Jordens rotasjon beautifully fucking illustrated.





Så til fotonerden, hvordan kan man gjøre slike opptak?

Vel, først og fremst må man se ann været. Man må ha en kveld uten skyer eller måne, fordi begge de to vil gi lysforurensing. I går (lørdag) kveld hadde jeg et vindu på ca. 4 timer til å gjøre opptakene.

Så må man komme seg ut til et sted langt fra byene og se etter objekter som kan brukes som forgrunn mot nord. Siden Polaris står i nord, i jordaksen, vil stjernene bevege seg i sirkler om Polaris, og dermed vil effekten bli klarest av å komponere et bilde mot nord.

Stativ er en selvfølgelig, kameraet må henge med i svingene til jordkloden (!) om du skal få skarpe bilder. Kameraet bør fokuseres til forgrunn eller uendelig og så låses. Innstillinger for eksponeringen bør sjekkes før opptaket gjøres. Mine bilder er tatt på f/4, 30" og ISO400. Jeg har brukt 10mm brennvidde. Vidvinkel er best, om man bruker lengre brennvidder må opptakene vare lengre for å få skikkelige spor.

Øhvent, 30" lukker? Skrev ikke jeg noe om 30 minutter tidligere? Jo, trikset for å ikke overeksponere, men allikevel få en lang eksponeringstid, er å ta mange bilder, her 60, med 30" lukkertid for å så å legge dem sammen i etterbehandling. Da har man også mer frihet med å manipulere bildet i lag. For å ta bilder kontinuerlig må man utløseren holdes inne, helst med snorutløser, og stille kameraet på kontinuerlig opptak.
I et nøtteskall tar du et 60 minutter timelaps-opptak.

Så er det bare å vente.

Lenge...

Det er den kjedeligste delen, i tillegg til at man i Norge ikke har skikkelig mørke netter før det er iskaldt ute, og på klare netter er det enda kaldere. Så kle deg godt!

På disse opptakene har jeg i tillegg eksperimentert med å lyse opp en forgrunn med arbeidslampene jeg har snakket om tidligere. Treet på siste bildet var konstant opplyst i halvtimen jeg jobbet, kan tro det så merkelig ut midt i svarteste natta!

Etterbehandlingen er et kapittel for seg. Man kan velge å jobbe med JPEG-filer og bruke programmet Startrails for å gjøre jobben for deg. Eller man kan, som meg, velge å åpne alle filene som individuelle lag i Photoshop og endre modus på lagene til Lighten. Da kan man tenke seg at lyset i hvert lag legges sammen og blir til det ferdige bildet. Startrails gjør det samme mye enklere, og med mindre datakraft, men du mister fleksibiliteten lagstrukturen i PS gir deg. Skal du gjøre jobben i PS, sørg for å ha mye RAM til overs, for det er krevende å åpne 60 ulike Raw-filer og legge dem i lag (jeg brukte Lightroom for å automatisere dette).

25. oktober 2010

Bærbart lys



Jeg har tidligere nevnt en gjeng med arbeidslamper jeg kjøpte på Claes Ohlson. Her kan man se praktisk bruk av fem slike lamper. Motivet er et av verkene fra årets NU-Art like ved Tou Scene i Stavanger. Ved å lyse opp veggen kunstig kan man få et mer jevnt eksponert bilde, der også skyene kommer frem som bakgrunn. Man kan lettere styre lyset, sammenlignet med å bruke blitzer, eller lommelykt til å male inn lys. Blitz og lommelykt kan heller brukes til å fylle inn spesielle detaljer.

20. oktober 2010

Blanke ark

Det er noen ganger man må ta et tak i livet sitt og rydde ut gamle skriblerier som en gang var riktige å lage, men som nå ikke gir noen mening i å holde fast på.

Jeg starter nå på nytt, med blanke ark, og det føles bra.

Mine faste stalkere/lesere vet at jeg i et drøyt år har tatt bilder av Moddi og musikerne hans. Frem til i sommer var det litt uten mål og mening, annet enn å produsere en serie med bilder fra hver konsert. Men i sommer begynte jeg å samle trådene og sette bildene sammen til en bok. Jeg har alltid likt tanken på å lage en bok med bilder og kanskje litt tekst, men det er først nå jeg har hatt materiale og kunnskap til å lage et sluttprodukt. Og når jeg har fulgt med på Senjas sarte sønn i et år, hva bedre enn å lage en bok av det hele?

Det er dette prosjektet jeg nå visker ut og starter på nytt. Jeg har rotet prosjektet litt inn i en bakevje der jeg ikke får det videre. Lenge tenkte jeg at problemet var å skrive noe vettugt til bildene, men nå tenker jeg problemet egentlig er bildene. Bildene jeg har brukt er på mange måter en "Best-of" av bildene jeg har tatt, uten at de har mer sammenheng og helhet enn at de er bygd opp kronologisk fordelt på konsert. Men bildene synes jeg skal stå på egne bein, og derfor vil jeg starte på nytt. Bla i gamle bilder og plukke ut nye med friske øyne!

Når jeg går noen år bakover i bildearkivet mitt finner jeg ofte noen utrolige bilder jeg den gang overså fullstendig. Man lærer så lenge man lever, og et snapshot man før ikke tenkte stort om kan nå fremstå i nytt lys, bygget opp av ny erfaring og kunnskap.

10. oktober 2010



Ble jammen mange blogginnlegg i kveld!

Jeg var ute og gikk meg en tur, og da jeg kom hjem satt denne karen på trappen min:



Salamandere har jeg sett i området før, men denne gangen fikk jeg tatt bilde også.

Så til fotonerden: Til lys-setting brukte jeg to små, portable arbeidslamper jeg kjøpte på Claes Ohlson for 39,- De gav er små men hekkans kraftige, så de gav meg muligheten til å lyssette motivet veldig kjapt og fleksibelt. Her har jeg stilt opp en lampe opp fra venstre, og en la jeg på trinnet salamanderen sitter på og lyste mot kroppen dens fra høyre. En tanke jeg har er å kjøpe mange, for å få kompliserte lyssettinger og spotlys uten å bruke slave-blitser eller kabler.

Last goodbye






Disclaimer: She was pretty drunk too and was not waving at me, but me two drunk friends standing beside me (wow, alcohol sure creates good photographs...)

Message








Disclaimer: Message was not written to me (or anyone I belive, she seemed to be pretty drunk...)

5. oktober 2010

Prosjektbeskrivelse: Hillevåg - Før Urban Transformasjon


Hillevåg er et område syd for Stavanger sentrum med industriområder som venter på Urban transformasjon.

I byutvikling ser vi en ny trend der tidligere industriområder og kaiområder langs sjøen transformeres for å åpne sjøfronten for befolkningen og nytte gamle bygninger til ny næring.

Hillevåg står på stedet hvil, in somnia, et sovende område. Tiden går sakte, og områdene er store og øde.

Målet med prosjektet er å dokumentere Hillevåg slik det står i dag slik at fremtidlige generasjoner kan forstå den nære fortiden og på den måten verdsette forandringen i byen enda mer. Men prosjektet er også for nåtiden. Bildene skal fremstille en øde, urban bakevje, et område med muligheter.

Prosjektet skal gjennomføres med en Holga Wide Panoramic Pinhole kamera og Kodak Tri-X 400 120-film. Kameraet er valgt fordi pinhole-teknikken gir lange lukkertider selv i normalt lys og gir en flytende, drømmende følelse i bildene. Akkurat dette kameraet gir bilder i 6x16 panorama-format som vil understreke de store, brede omgivelsene.


Theater of Tragedy






















28. september 2010

Prosjektbeskrivelse: The Great Beyond

The Great Beyond – A tribute to R.E.M.

From their first concert at Kate’s birthday party at a converted church in the college town of Athens, GA. in the late ’70s, R.E.M. have climbed from being a indie-rock rarity to the throne of Rock and Roll Hall of Fame. Along the way their 173 songs have left their marks on the minds of people.

My pursuit of America has become a pursuit of understanding. Photography is breaking a large picture into smaller, comprehendible pieces in order to clarify and explore. When I tried to understand America the cake became too large to cut. America is one of those things you know a lot about, but really can’t imagine. It is half a world away, and is too unknown to break down to small pieces if you haven’t been there.

I had to go there. To understand.

One day, while doing the dishes, I managed to break America up into exactly 173 pieces.

I suddenly imagined one photo for each song R.E.M. has made and recorded for their 14 albums and one EP. 15 chapters over 173 pages.

Suddenly America was near, it was comprehendible, something I could get my hands on and manageable. America was suddenly in the tracks of my vinyls, in the sound I heard over the speakers. This I can do.