23. november 2009

Veien som folk flest går...


Eg har alltid vært litt på sida
av den veien som folk flest går
Har låge på ryggen rett under månen,
tenkt på ting eg ikkje forstår

Og eg har hatt nogen øyeblikk, kun for meg sjølv,
kor verden har slått seg til ro
Og eg har bevegd meg, ingen har sett meg
Tenk om me kunne vært to

Og at du der ute, under den samme, kalde, kvite månen -
ligger du og lurer, sånn som eg gjer,
ikkje for du vil, men for du må

Eg har alltid vært på vei heim
og eg har leita under kver ein stein
Og vært sånn i tvil på kor eg ska gå
Hadde vært enklere om veien lå bein (?)

Men tenk om det var du som stod bak neste sving, og blinket meg inn,
og spør om eg vil bli din
Nei eg ville aldri latt deg gå forbi
(...)

- Kaizers Orchestra




16. november 2009

Stopp nå litt!

Jeg har nettopp investert i et 8GB minnekort som tar 480 Raw-filer.

Noen ganger ønsker jeg å legge fra meg masseproduseringen av bilder. På en konsert kan jeg ta 300, kanskje også 400 bilder. Maks en tiendedel av bildene blir tatt videre! Av 300 bilder lar jeg kanskje 30 bli merket og kjørt gjennom en automatisk prosess. Så fjerner jeg ti av dem fordi de ikke passer i uttrykket jeg er på jakt etter. Så sitter jeg igjen med 20 bilder som jeg går gjennom, ni-stirrer på og plukker ut av til jeg sitter med 10-15 bilder jeg med stoltheten i behold kan lege ut til viden beskuelse. Ti til femten bilder av 300, det vil si at hvert tyvende bildene aldri blir brukt til noe. Hvorfor trenger jeg å ta så mange bilder for å lage så få? Noen ganger ønsker jeg å legge fra meg masseproduseringen av bilder.

Jeg tenker på å reise til Amerika for å fotografere. Jeg tenkte en stund på at USA var det siste land i verden jeg ønsket å dra til. Det er nettopp derfor jeg vil reise dit, jeg tror det er sunt å møte sine egne fordommer i døren for å utfordre seg selv. Når jeg reiser med kameraet klart er jeg hele tiden på jakt etter bilder, utsnitt av virkeligheten. Når man leter etter bilder sover man ikke i timen, man leter fordi man vil finne og på den måten utforsker man verden på en måte bare fotografer forstår.

Men når man masseproduserer bilder leter man ikke. Man sikter ikke inn målet, man skyter vilt og håper man treffer noe man kan ha til middag. Derfor vil jeg ikke reise med kamera og linser til 30'000 kroner, jeg vil reise med Minoltaen jeg arvet av morfar, en 50mm linse og en kjølebag breddfull av Kodak Tri-X 400. Det handler om å tvinge seg selv til å ta de bildene man virkelig tror på.

14. november 2009

Din tid kommer, min tid går





Jeg har ikke blogget så mye i det siste, og det er vel fordi det skjer så utrolig mye i livet mitt for tiden at jeg ikke får tid til å skrive om det.

Jeg skrev for en stund siden at jeg har byttet jobb. De uendelige dagene bak kassa på Prix er over til fordel for Elite Foto på Amfi Madla. Jeg må innrømme jeg var litt urolig på forhånd for å fordype meg i den jobben. Jeg har hørt mange som har begynt å jobbe i fotobutikk har mistet litt av gløden for foto i ettertid. Men jeg tror nok det har gått motsatt vei for meg. Jeg elsker å tilbringe en dag på jobben der jeg hele tiden ser bilder, snakker om bilder og foto-utstyr og når det er stille sitter jeg i Photoshop på jobbens PC, jobber med mine egne bilder og skriver dem rett ut i super kvalitet for en billig penge. Jeg har sluttet å kjøpe blekk og foto-papir til hjemme-skriveren min fordi bildene jeg får på jobben alt i alt er bedre og mye billigere.
Jeg er litt av den gamle skolen, jeg synes ikke et bilde er et bilde før man sitter med det i hånden. Når jeg sitter på jobb er terskelen for å skrive ut et bilde lavere og da får jeg mange skikkelige bilder med meg hjem. Det har gitt meg ny giv for å holde på med foto.



En annen god side med jobben er at jeg har tilgang på negativ-scanner og jeg har dermed fått digitale filer av alle rullene med Sort/Hvitt Kodak 400-TX som til nå har ligget i permer. Noen av bildene har blitt forstørret opp i mørkerommet på Folken, men terskelen for å forstørre et bilde er veldig høy når det tar minst 5 minutter pr. bilde. Nå har jeg fått muligheten til å se hele arkivet mitt på skjerm og deretter skrevet ut endel. Inne blandt de mislykkede bildene og helt spesielle jeg allerede har på halv-dårlige forstørrelser fant jeg alle disse fantastiske øyeblikksbildene jeg har tatt med morfars Minolta. Kameraet har vært med på fest, på turer og på trask i byen. Innimellom har det blitt noen sære øyeblikk som har fått æren av å bli fanget på film, og nå har de bildene fått en ny rennessanse. Mange av bildene er et år gamle og jeg klarte ikke slutte å smile der jeg satt og scannet en stripe av gangen og så alle disse fantastiske bildene igjen.



Nå er søndag og jeg er i den klassiske tired-from-sleeping-modusen. Jeg skulle droppe nachspiel i går så jeg fikk stått opp tidlig og vært produktiv. Det skjedde ikke, jeg ble sittende oppe til klokka tre og stod først opp halv ett. Da pratet jeg en times tid med Jenny før jeg tok oppvask og vasket kjøkkenet. Så litt har jeg jo fått gjort. I går var det John Olav Nilsen og Gjengen som stod på Folkens scene og jeg tok bilder mens jeg steppet inn som vakt. Jeg var utrolig heldig og fikk hilst på Terje Killmaster Kaizer og Geir Hellraizer Kaizer som stod i publikum. Det jeg liker med Norge er at man kan møte slike mennesker på en tilfeldig konsert.



På tirsdag arrangerer Natur og Ungdom Rock for Rensing og Moddi står på Folkens scene. Det er utrolig mye jobb med å arrangere slike konserter, men dette blir bra!

Det var alt jeg kom på for denne gang...

1. november 2009

Bil-ismens død



En -isme er en betegnelse på et tankesett, et ideal eller . -ismer finner vi innenfor kunst, arkitektur og livssyn og det henviser gjerne til epoker der en viss stil eller ideal er dominerende. Vi har f.eks. klassisismen, en stilperiode i arkitekturen der idealet var å bruke elementer fra det klassiske Hellas i den moderne arkitekturen.

Vi miljøvernere kan ofte virke veldig radikale og ambisiøse, og vi har god grunn til å være det. Klimaendringene er reelle og de har allerede begynt. Dersom menneskeheten skal ha en fremtid på jorden må vi handle nå.

Bilen har mye av skylda for klimagassutslippene. De fleste biler har en forbrenningsmotor som antenner et hydro-karbon slik at det ekspanderer og driver et stempel som igjen driver hjulene rundt. Hydrokarboner kommer fra organisk materiale som har vokst ved å binde CO2 fra atmosfæren og vann fra bakken. Om man feller et tre og brenner det slipper man ut nøyaktig like mye CO2 som treet har tatt opp i sin levetid, det er altså karbon-nøytralt. Men de aller fleste motorer går på drivstoff man lager utifra olje. Olje er også planter, men det er planter som har ligget dypt under bakken i millioner av år under høyt trykk. Man kan argumentere for at det også er karbon-nøytralt fordi disse plantene også har tatt til seg CO2. Problemet er at vi brenner disse plantene i så enormt store mengder at dagens grønne vekster ikke klarer å ta CO2 ut av atmosfæren igjen i samme tempo. Økt nivå av klimagasser i atmosfæren endrer klimaet vårt.

Men tilbake til -ismene. I dagligtale bruker vi ordet "bilisme". Det er enormt treffende begrep, for vi lever i dag i en epoke av menneskets historie der bilen er en naturlig del av dagliglivet, nærmest en utvidelse av oss selv. Bilen er i mange kulturer, inkludert vår egen, et symbol på velstand, frihet og muligheter. Med bilen kan vi reise lengre på kortere tid og vi kan gjøre det når vi vil. Friheten til å pendle mellom roen på landsbygda og jobben i byen er for god

Jeg tror ikke på bilens død. Vi kommer til å fortsette å reise i lang tid fremover. Men jeg tror på bil-ismens død. Jeg tror på en tid der bilen ikke regnes som en nødvendig del av hverdagen, der man uten å tenke over det setter seg på sykkelen og tråkker til jobb samtidig som man slår av en prat med naboen som sykler ved siden av. Jeg håper det kommer til en tid der bilen regnes som en gode, en kilde til lange familieferier fremfor en selvfølge.

Forandring kommer ikke gjennom politiske vedtak og økonomisk styring. Forandring kommer når vanlige mennsker endrer vaner fordi de selv vil, ikke fordi økonomi tvinger dem.