14. oktober 2009

Om det som er større enn en selv.

Sommerleir mot oljeboring

Det finnes de ting som er større enn en selv. Når jeg hører på musikk sitter jeg ofte igjen med et ønske om å selv kunne spille et instrument så jeg og kan lage slike vakre lyder. Men sannheten innhenter meg når det slår meg at jeg ikke forstår hvordan musikk lages, hvordan enkle toner kan settes sammen for å vekke følelser og stemninger. Det nærmeste jeg kommer musikk er å høre på, å være en tilskuer.

Sommerleir mot oljeboring

Når jeg tar bilder av musikere prøver jeg å kontrollere kaoset. Musikk er større enn meg selv men jeg kan prøve å beksrive musikken og min opplevelse av den på en klar og grafisk måte. Jeg forstår fotografiets egenskaper og jeg jobber med å mestre dem. Når jeg sitter med et ferdig arbeid som jeg med hånden på hjertet kan si er det beste jeg kan slår det meg at musikeren jeg regner for et geni sikkert ikke forstår hvordan jeg har laget et bilde. Musikeren finner kanskje fotografiet som mystisk, som noe større enn han selv?

Sommerleir mot oljeboring

Fotografi, akkurat som musikk, er et media som utnytter analoge, fysiske verdier til å gjenskape eller forklare en følelse, et øyeblikk, en situasjon, et emne og så videre. Men fotografiet og musikken ligger på et annet nivå enn de fysiske realiteter av lys og lyd. Det er først når man klarer å bruke de fysiske realiteter til å forklare noe som ikke ligger på et fysisk nivå at man kan si man mestrer mediet.

Sommerleir mot oljeboring

Det gjelder å finne ut hva man selv mestrer og dyrke det til det fulle. Man kan ikke henge seg opp i hva man ikke har noe potensiale for å forstå og mestre. Jeg kan ikke synge, og egentlig har jeg ikke noe behov for å lære det. Man kan ikke være mester i allting men man kan alltid mestre noe ingen andre kan. Uansett, luftgitaren min får du aldri!

Sommerleir mot oljeboring

Bildene i dette blogginnlegget er av Moddi og er tatt på NUs Sommerleir mot Oljeboring i august 2009. Hør på musikken, den får iallefall meg til å føle at ting egentlig ikke er så galt her i verden, og store problemer blir plutselig små og mulig å gjøre noe med...

9. oktober 2009

Den nye arbeidsdagen



Jeg har jobbet som avisbud, på gatekjøkken/storkiosk/liksom-butikk/24-7, Post-i-Butikk og på Prix. Arbeidslivet har hatt sine opp og nedturer, men en av oppturene skjedde nylig da jeg fikk svar på min åpne søknad til Elite Foto. Jobb fikk jeg nærmest på dagen!

Jeg har jobbet aktivt med fotografi i tre år nå og med interesse, iver, 30'000 kroner og 41'000 bilder har evner og kunnskaper vokst til et akseptabelt nivå. Jeg søkte om jobb på bakgrunn av butikk-erfaring og praktisk fotoerfaring og det var nok.

Nå har jeg jobbet fire vakter bak disken på Elite Foto Madla og kjenner nå en savnet følelse knyttet til butikkjobb; Jeg gleder meg til å komme på jobb! Jeg liker det jeg driver med og jeg føler (med unntak av visse oppstartsproblemer) jeg mestrer oppgavene. Jeg kommer nok til å savne de hyggelige kollegaene mine på Prix men klientellet der kan jeg klare meg fint uten. Nå jobber jeg bare til 20:00 og er ikke utslitt når jeg kommer hjem, jeg slipper å tenke på hvor langt det kan gå før alkissene flipper og jeg har (forhåpentligvis) vasket min siste panteautomat. Joda, jeg skriver "forhåpentligvis" fordi jeg fortsatt er ansatt på prix, men bare som tilkallingsvakt...

I dag var det lite å gjøre og jeg fikk scannet hele arkivet mitt av negativer, så kanskje jeg sparer litt penger på denne jobben også...

4. oktober 2009

Større og større dag for dag

Kaizers Orchestra

Beautiful chaos!




Prosessen - Opptakene er fra Våre Demoner turnéen og skildrer veldig godt stemningen som rådet da jeg så dem på Garage i Bergen.





Evig Pint - På Jæren har man drevet jordbruk siden jernalderen. På dette paddeflate, kalde, forblåste og fuktige landet var det noen som fant på å sette en spade i jorda og begynne å spa stein. Og det gjør de enda... Denne videoen er filmet ved Varhaug, midt i det dypeste av norsk kristen pietisme. Om eg bare fant et hol inn i himlen...





Knekker de til sist - Det finnes bare én Mr. Kaizer, eller?





Mann mot mann - Når tekstene er for sterke til å illustreres på vanlig vis og vises før ungene har lagt seg er vel en god gammel animasjon veien å gå. Rammstein har litt å lære...





Bak et halleluja - Eg har sagt det før nå må eg sei det igjen!






On the Road Again - P3morgen ba Kaizers spille deres favoritt morgen-sang. Willie Nelsons udødelige sang nynner jeg ofte når jeg drar langtur med sykkelen, og det er lett å se for seg at turné-livet fortoner seg på samme måte.






Enden av November - Sort/hvitt, trenger jeg si mer?





Maestro - Rock er mer enn tekst og melodi, det er noe Kaizers vet å utnytte til det fulle!

3. oktober 2009

Radio Free Europe!

Jeg er født i 1989, altfor sent! Da var det bare 7 måneder igjen av det fantastiske ti-året der Michael Jackson enda var svart, man snakket om muren og Sovjet, ikke global oppvarming og USA. Og selvfølgelig var det før alle visste hva R.E.M. var. Ved hjelp av min søster i den dype underskogen av norsk kultur fikk jeg en hel boks med bootlegs og demos av R.E.M. som strekker seg helt tilbake til bandet spede start i hjembyen Athens, Georgia. Nå sitter jeg og hører på opptak av en konsert de gjorde på London Hammersmith 29. oktober 1985 (forøvrig dagen før min kjære storesøster ble født!).

Mellom to sanger kan man høre vokalist Michael Stipe (på denne tiden hadde han faktisk fremdeles hår og farget det gult under det meste av Reconstruction-turneen. Men hvilken hårfarge brukte han? Sennep!) mumle noe om fabrikker i midt-vesten som sender røyk til himmels. Røyken glir over kontinentet og faller med regnet til bakken og lager sorte striper ned veggene som man ikke kan vaske vekk. Dette ble sangen 'Fall on Me'. Om man skal synge om miljøvern i dag blir det deprimerende dommedagspoetri. I 1985 var tonen humoristisk og ironisk, med et snev av alvor og en advarende pekefinger. Ask the sky and tell the sky DON'T FALL ON ME!

There's a problem, feathers iron
Bargain buildings, weights and pullies
Feathers hit the ground before the weight can leave the air
Buy the sky and sell the sky and tell the sky and tell the sky

Don't fall on me (What is it up in the air for) (It's gonna fall)
Fall on me (If it's there for long) (It's gonna fall)
Fall on me (It's over it's over me) (It's gonna fall)

There's the progress we have found (when the rain)
A way to talk around the problem (when the children reign)
Building towered foresight (keep your conscience in the dark)
isn't anything at all (melt the statues in the park)
Buy the sky and sell the sky and bleed the sky and tell the sky

(repeat chorus)

Don't fall on me
Well I could keep it above
But then it wouldn't be sky anymore
So if I send it to you you've got to promise to keep it whole
Buy the sky and sell the sky and lift your arms up to the sky
And ask the sky and ask the sky.

(repeat chorus, etc.)