21. mai 2009

Jeg og Amanda



Det er mye som er uforståelig her i verden, mange ting som ikke henger helt på grep. En av de tingene jeg ikke kan fatte er hvilken glede folk har av sånne sykler uten hjul man betaler for å tråkke på i store treningssenter. Hva er poenget med å sykle uten å bevege seg av flekken?

Jeg elsker å sykle. Men så har jeg kanskje verdens beste sykkel også. Sykkelen Amanda kom inn i mitt liv en snødag i januar i fjor da jeg bar henne ut av en kjeller øverst i Maridalsveien i Oslo. Jeg fikk kjøpe henne brukt, men i god stand, for en billig penge. Frem til 17. mai tjente hun som russesykkel og etter det hadde jeg ikke videre planer for henne. Men med tid og stunder lærte jeg meg til at dette var en unik sykkel som var helt utrolig å bruke. Hun har ikke gir og tull, og er dermed ikke en bakkeklaterer. Men har man først fått fart stopper man ikke før man ønsker. En slik sykkel er utrolig behagelig og avslappende å sykle, alle burde ha en!



Jeg sykler overalt hvor jeg skal, iallefall til det som ligger under en mil unna. Jeg vet mange liker å "kjøre en tur" for å lette hodet, jeg sykler med samme agenda. Mine medfotografer kjører langt av vei for å ta bilder, jeg sykler. Når man sykler ser man så mye mer, ikke bare fordi alt går roligere men også fordi man kan lett ta av på krokete småveier og stier. Man kan dessuten stoppe nesten overalt for å ta bilder. Hva om ingen tok bilder utenfor hundre meter unna gode stoppesteder langs veiene?

I går kveld satte jeg meg på sykkelen med kamera i sekken på ryggen. Stativ ble også med, men kartet ble liggende hjemme. Jeg hadde et mål, men om jeg helt nådde det vet jeg ikke. Jeg syklet litt tilfeldig avgårde og kom frem i den forstand at jeg fant mange fine plasser og kom meg hjem etter det.

Dette er tatt langs turstien rundt Store Stokkavann.




Dette bildet her tok jeg langs Nordsjøruta, på en sidevei like sør for Hafrsfjord bro. Hadde man sust forbi i bil hadde dette motivet aldri blitt foreviget.


Jeg har laget meg et prosjekt, nemlig sykle fra Stavanger og hjem til mor like syd for Oslo. Det er en tur på hele 77 mil langs kysten og tar en via masse småsteder og opplevelser. Det kan ta 14 dager å gjennomføre turen. De

8. mai 2009

Fremtiden er vår!

I dag den 8. mai 2009, Norges Frigjøringsdag, vedtok regjeringen utbyggningen av Goliat-funnet i Barentshavet.
Trass i sterk motstand fra miljøbevegelsen og mange politiske partier og ungdomspartier valgte den rød-grønne regjeringen å lede landet inn i denne nye miljø-katastrofen. Er det folket eller oljeindustrien som styrer landet? Vil vi virkelig finne oss i dette? Hvor langt skal vi la dette gå?




Alt jeg kan oppfordre til er å fortsatt kjempe mot utbygging av Goliat. APs hender renner av blod og olje og SV dingler etter som en unge. Ta det rette miljøvalget til høsten, og la din stemme høres!

INGEN OLJE I NORD!

5. mai 2009

Nyhetsbildet

Jeg må ta meg tid til et hjertesukk i dag.


Se på denne skjermdumpen av hva som møtte meg på dagbladet.no. Det sies at et bilde sier tusen ord, problemet her er bare at hva bildet til nyhetene prøver å fortelle meg er fullstendig overdøvet av de to glansede modellene på sidene.
Merk størrelsen på det bildet i forhold til H&Ms kampanje! Nyhetsbildet opptar ca. 1/4 av arealet på denne siden, litt går med til overskrift (liten....) og litt til, men reklamen opptar i overkant av 60% av siden.
Et bilde er den første delen av en avissak leseren ser, og bildet kan være alfa-omega for om saken blir lest eller ikke. I dette eksemplet er det vanskelig å legge merke til saken om at Mahad må kalle seg Mats for å få seg jobb.
Man ser stadig hvordan et godt bilde til saken overhodet ikke er nødvendig. Lesere med MMS i lomma får forsideplass mens profesjonelle fotografer sendes ut på for å lage en "5-på-gata", det er jo helt logisk. Alternativt duger vel en journalist med en knipse-kamera? Nei, feil!

Når skal mediene igjen se verdien av gode fotografier?

PS: Gikk nettopp inn på db.no igjen og nå er H&Ms reklame fjernet, med blinkende bannere troner fremdeles som de alltid gjør. Når skal dette ende?

2. mai 2009

Kaizers Orchestra

Mandag 27. april møtte Kaizers Orchestra mannsterke opp på platekompaniet i Stavanger for å signere sin ny skive, Våre Demoner. I køen stod en blond ny-siddis med en Minolta ved navn Miranda rundt halsen! Følgende bilder er tatt med Minolta XG-1, 50mm f1,8 og Kodak T-max 400 pushet til ISO1600.