29. mars 2009

Jordens time

Earth Hour. Jordtime. Jeg skulle ønske det het Earths Hour, så det ble Jordens Time.

Earth Hour 2009 var første gang Norge deltok i arrangementet, og mange byer gikk med på å slukke lysene i offentlige bygg og på monumenter i en time denne kvelden mellom kl. 20:30 og 21:30. Verden over gjorde man det samme i de respektive tidssoner. Tenk så fint det hadde vært hvis så mange var med at man fra rommet kunne se en mørk stripe bevege seg over jordkloden, fra den fjerne østen til den like fjerne vesten, og på veien over lille Norge.

Selv markerte jeg og en god venn denne timen foran Rådhuset i Oslo, der flomlysene ble slukket samtidig som en jazz-saxofonist samspilte med klokkisten høyt oppe i tårnet.



Rådhuset like før 20:30 - Lukkertid: 1/4 sec.



...Og like etter, samme motivet med lukkertid på 10sec.




Jeg drog to kulelys opp av min rikholdige kamerasekk, og stemningen ble satt i det flammende lyset. Journalistene var kjappe til å oppsøke oss, vi var tross alt de eneste som var lyse nok til å filme...


Foto: Mathilde G. Vikene (og Nikoline II)





Neste år håper jeg det blir Earth Day, så Earth Year. Etter det blir vi sikkert så glad i stearinlys at vi slutter å bruke lyspærer... Earth Hug

23. mars 2009

Lenge siden sist

Akk, nå har det gått lang tid uten stort med blogging fra min side.

Hm, hva skal jeg egentlig blogge om?

Har virkelig alt det bloggbare i meg blirr brukt opp?

Dette later til å bli et skikkelig kjdelig innlegg...

Akkurat nå hører jeg på Sigur Rós - Vid spillum endalaust (en tittel som egentlig ikke kan skrives skikkelig med mitt tastatur...). Musikk er noe jeg plukker opp mange steder, og ofte ved rene tilfeldigheter. Sigur Rós var det Mathilde som tipset meg om. Eller, jeg tror det var en sen kveld i lille Oslo der hun fortalte om konserten med dem hun hadde sett på Island, i Asbyrgi, en konsert som også kom med på Heima-DVD'en deres! Takk Mathilde, for et godt musikkråd (eller historie som ledet til det, eller bare den løse bemerkningen). Det ledet meg til mang en deilig musikkopplevelse. De har et album uten tittel, som ofte beskrives "Untitled" eller bare "( )" etter de to halvbuene som preger coveret. Ingen av sangene har titler, bare nummer, og de synges på Hopplandisk, et slags drømmespråk som egentlig ikke eksisterer annet enn på det albumet. Det er så deilig å slippe å forstå ordene! Man kan bare lytte til musikken og la stemmene bli en del av den.

Dette ble visst et blogginnlegg om musikk...

På lørdag håndhilste jeg på Kim Ljung, mannen som stod bak bassgitaren i Seigmen, men som nå slår på de dype strengene i Zeromancer. Det ikke alle vet er at han var hjernen bak tekstene i Seigmen, og håndet jeg tok er den samme som skrev tekstene til for eksempel Ohm, Döderlein og Mesusah (sistnevnte ikke mange ord i, men han har visst endel fingre med i resten av musikken også). Jeg tror at vi vil få langt færre poeter i den gamle forstand. De gamle lyrikkere med fjærpenn og monokler har liksom på et vis blitt erstattet av småblærete ønskedrømmere med ville fakter og stemte S'er. Før var lyrikk stor populærkultur, og det å være lyrikker ble høyt aktet. Jeg tror lyrikkens redning på et vis ligger i musikken. Det finnes i sannhet mange gode tekstforfattere, ikke bare Kim Ljung, men også for eksempel Michael Stipe i R.E.M. (enda en stor kunstner jeg har fått æren av å hilse på, bare i en litt mer støyende og omtåket setting) og så mange andre jeg ikke kommer på akkurat når.

Jeg lager meg middag nå, spaghetti slik tradisjonen er på mandager. *Tar meg pause for å spise den, følger tanken vider etterpå* God middag :D

Rakk ikke å spise etter middag, det bar like avgårde til møte i Stavanger Natur og Ungdom (SNU). Jeg synes vi skulle hatt nettsiden www.snu.nu, men istede har vi www.stavangernu.com. Jeg liker NU-møter skikkelig godt, vi er en gjeng med flotte mennesker med flere tanker om fremtiden enn å tjene penger til å kjøpe hytte og båt. Drømmer heter det visst, håp ligner det også på. Noen ganger virker oppgaven så altfor stor og uoverkommelig, da er det hyggelig å møte mennesker med samme mål og bli med å ta et skritt av gangen med dem.





Da avslutter jeg med et bilde jeg tok av en småsær buss som jeg fant i Jørpeland en søndag ettermiddag. Jeg var på tur i Ryfylket med en liten kjerne av Fotogjengen som følte for å bruke søndagen til noe konstruktivt. Takk for turen!