16. november 2009

Stopp nå litt!

Jeg har nettopp investert i et 8GB minnekort som tar 480 Raw-filer.

Noen ganger ønsker jeg å legge fra meg masseproduseringen av bilder. På en konsert kan jeg ta 300, kanskje også 400 bilder. Maks en tiendedel av bildene blir tatt videre! Av 300 bilder lar jeg kanskje 30 bli merket og kjørt gjennom en automatisk prosess. Så fjerner jeg ti av dem fordi de ikke passer i uttrykket jeg er på jakt etter. Så sitter jeg igjen med 20 bilder som jeg går gjennom, ni-stirrer på og plukker ut av til jeg sitter med 10-15 bilder jeg med stoltheten i behold kan lege ut til viden beskuelse. Ti til femten bilder av 300, det vil si at hvert tyvende bildene aldri blir brukt til noe. Hvorfor trenger jeg å ta så mange bilder for å lage så få? Noen ganger ønsker jeg å legge fra meg masseproduseringen av bilder.

Jeg tenker på å reise til Amerika for å fotografere. Jeg tenkte en stund på at USA var det siste land i verden jeg ønsket å dra til. Det er nettopp derfor jeg vil reise dit, jeg tror det er sunt å møte sine egne fordommer i døren for å utfordre seg selv. Når jeg reiser med kameraet klart er jeg hele tiden på jakt etter bilder, utsnitt av virkeligheten. Når man leter etter bilder sover man ikke i timen, man leter fordi man vil finne og på den måten utforsker man verden på en måte bare fotografer forstår.

Men når man masseproduserer bilder leter man ikke. Man sikter ikke inn målet, man skyter vilt og håper man treffer noe man kan ha til middag. Derfor vil jeg ikke reise med kamera og linser til 30'000 kroner, jeg vil reise med Minoltaen jeg arvet av morfar, en 50mm linse og en kjølebag breddfull av Kodak Tri-X 400. Det handler om å tvinge seg selv til å ta de bildene man virkelig tror på.

2 kommentarer:

  1. er en god ide å skyte film, og tenke seg om før man trykker på knappen.

    men er litt malplassert å putte konsertfoto inn i det hele. stadig vekslende lys, ville isoverdier og motiver på full fart rundt i søkeren er ikke øyeblikket du vil stå der med 36 eksponeringer.

    SvarSlett
  2. Jeg synes en konsert vil være en utrolig god øving i å tenke før man skyter. I en så kompleks situasjon der man skal gjøre jobben på kort tid under ekstreme lysforhold blir man tvunget til å la hjernen jobbe på høygir for å gjøre jobben på 36 eksponeringer (tallet man har på filmen jeg bruker). Vel, klarer man å slippe fra en konsert med en filmrull og æren i behold kan man jo med hånden på hjertet si man klarer det samme i nesten enhver situasjon.

    SvarSlett