14. november 2009

Din tid kommer, min tid går





Jeg har ikke blogget så mye i det siste, og det er vel fordi det skjer så utrolig mye i livet mitt for tiden at jeg ikke får tid til å skrive om det.

Jeg skrev for en stund siden at jeg har byttet jobb. De uendelige dagene bak kassa på Prix er over til fordel for Elite Foto på Amfi Madla. Jeg må innrømme jeg var litt urolig på forhånd for å fordype meg i den jobben. Jeg har hørt mange som har begynt å jobbe i fotobutikk har mistet litt av gløden for foto i ettertid. Men jeg tror nok det har gått motsatt vei for meg. Jeg elsker å tilbringe en dag på jobben der jeg hele tiden ser bilder, snakker om bilder og foto-utstyr og når det er stille sitter jeg i Photoshop på jobbens PC, jobber med mine egne bilder og skriver dem rett ut i super kvalitet for en billig penge. Jeg har sluttet å kjøpe blekk og foto-papir til hjemme-skriveren min fordi bildene jeg får på jobben alt i alt er bedre og mye billigere.
Jeg er litt av den gamle skolen, jeg synes ikke et bilde er et bilde før man sitter med det i hånden. Når jeg sitter på jobb er terskelen for å skrive ut et bilde lavere og da får jeg mange skikkelige bilder med meg hjem. Det har gitt meg ny giv for å holde på med foto.



En annen god side med jobben er at jeg har tilgang på negativ-scanner og jeg har dermed fått digitale filer av alle rullene med Sort/Hvitt Kodak 400-TX som til nå har ligget i permer. Noen av bildene har blitt forstørret opp i mørkerommet på Folken, men terskelen for å forstørre et bilde er veldig høy når det tar minst 5 minutter pr. bilde. Nå har jeg fått muligheten til å se hele arkivet mitt på skjerm og deretter skrevet ut endel. Inne blandt de mislykkede bildene og helt spesielle jeg allerede har på halv-dårlige forstørrelser fant jeg alle disse fantastiske øyeblikksbildene jeg har tatt med morfars Minolta. Kameraet har vært med på fest, på turer og på trask i byen. Innimellom har det blitt noen sære øyeblikk som har fått æren av å bli fanget på film, og nå har de bildene fått en ny rennessanse. Mange av bildene er et år gamle og jeg klarte ikke slutte å smile der jeg satt og scannet en stripe av gangen og så alle disse fantastiske bildene igjen.



Nå er søndag og jeg er i den klassiske tired-from-sleeping-modusen. Jeg skulle droppe nachspiel i går så jeg fikk stått opp tidlig og vært produktiv. Det skjedde ikke, jeg ble sittende oppe til klokka tre og stod først opp halv ett. Da pratet jeg en times tid med Jenny før jeg tok oppvask og vasket kjøkkenet. Så litt har jeg jo fått gjort. I går var det John Olav Nilsen og Gjengen som stod på Folkens scene og jeg tok bilder mens jeg steppet inn som vakt. Jeg var utrolig heldig og fikk hilst på Terje Killmaster Kaizer og Geir Hellraizer Kaizer som stod i publikum. Det jeg liker med Norge er at man kan møte slike mennesker på en tilfeldig konsert.



På tirsdag arrangerer Natur og Ungdom Rock for Rensing og Moddi står på Folkens scene. Det er utrolig mye jobb med å arrangere slike konserter, men dette blir bra!

Det var alt jeg kom på for denne gang...

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar