1. november 2009

Bil-ismens død



En -isme er en betegnelse på et tankesett, et ideal eller . -ismer finner vi innenfor kunst, arkitektur og livssyn og det henviser gjerne til epoker der en viss stil eller ideal er dominerende. Vi har f.eks. klassisismen, en stilperiode i arkitekturen der idealet var å bruke elementer fra det klassiske Hellas i den moderne arkitekturen.

Vi miljøvernere kan ofte virke veldig radikale og ambisiøse, og vi har god grunn til å være det. Klimaendringene er reelle og de har allerede begynt. Dersom menneskeheten skal ha en fremtid på jorden må vi handle nå.

Bilen har mye av skylda for klimagassutslippene. De fleste biler har en forbrenningsmotor som antenner et hydro-karbon slik at det ekspanderer og driver et stempel som igjen driver hjulene rundt. Hydrokarboner kommer fra organisk materiale som har vokst ved å binde CO2 fra atmosfæren og vann fra bakken. Om man feller et tre og brenner det slipper man ut nøyaktig like mye CO2 som treet har tatt opp i sin levetid, det er altså karbon-nøytralt. Men de aller fleste motorer går på drivstoff man lager utifra olje. Olje er også planter, men det er planter som har ligget dypt under bakken i millioner av år under høyt trykk. Man kan argumentere for at det også er karbon-nøytralt fordi disse plantene også har tatt til seg CO2. Problemet er at vi brenner disse plantene i så enormt store mengder at dagens grønne vekster ikke klarer å ta CO2 ut av atmosfæren igjen i samme tempo. Økt nivå av klimagasser i atmosfæren endrer klimaet vårt.

Men tilbake til -ismene. I dagligtale bruker vi ordet "bilisme". Det er enormt treffende begrep, for vi lever i dag i en epoke av menneskets historie der bilen er en naturlig del av dagliglivet, nærmest en utvidelse av oss selv. Bilen er i mange kulturer, inkludert vår egen, et symbol på velstand, frihet og muligheter. Med bilen kan vi reise lengre på kortere tid og vi kan gjøre det når vi vil. Friheten til å pendle mellom roen på landsbygda og jobben i byen er for god

Jeg tror ikke på bilens død. Vi kommer til å fortsette å reise i lang tid fremover. Men jeg tror på bil-ismens død. Jeg tror på en tid der bilen ikke regnes som en nødvendig del av hverdagen, der man uten å tenke over det setter seg på sykkelen og tråkker til jobb samtidig som man slår av en prat med naboen som sykler ved siden av. Jeg håper det kommer til en tid der bilen regnes som en gode, en kilde til lange familieferier fremfor en selvfølge.

Forandring kommer ikke gjennom politiske vedtak og økonomisk styring. Forandring kommer når vanlige mennsker endrer vaner fordi de selv vil, ikke fordi økonomi tvinger dem.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar