28. juli 2009

Omveien Hjem

Og Veien bare går og går
bort fra min dør til ukjent land.
Den har gått først i mange år.
Nå må jeg etter, om jeg kan,
og gå den lang og gå den trett
til min vei når en større vei
der alle smale håp blir ett.
Og hvor den går vet ikke jeg.

- JRR Tolkien


"Hvilebenk for slitne syklister"


Eventyrlysten er noe som ligger dypt i oss alle, selv det rotfaste hobbit-folket fra Tolkiens romaner. I "Ringens Brorskap" forteller Frodo om denne stien Bilbo lærte han om, den som går helt til Myrskog og Ensomhetsfjellene, den samme som går opp gjennom hagen til sin egen dør. Noe ganske annet enn "Alle veier leder til Rom".
I vår tid er vi så vant med å reise raskt fra A til B at synet på verden endres. Plutselig åpner nye steder seg foran oss og man kan utforske deler av planeten vår som var reservert for oppdagere og forskere bare to-tre generasjoner bakover. Men samtidig glemmer man den verden som ligger like utenfor sin egen dørstokk. Når man skal lære seg verden å kjenne, hvorfor ikke starte med det som ligger like over sin egen dørstokk?

Telefonkiosk ved Larvik stasjon. Den funka ikke...


Den 14. juli 2009 startet jeg og Maren Andrea Tanum Sigvartsen (heretter MA) på en reise som ikke kommer til å bli gjenfortalt i noen historiebøker. Målet var enkelt; Å sykle til Kristiansand! Vi pakket opp hver vår cruisersykkel uten gir, min egen Amanda måtte også utstyres med bagasjebrett, og la ut fra parkeringsplassen ved Borre Kirke nord for Åsgårdsstrand.
Foran oss lå en uke med små og store opplevelser, slitne ben, sol og regn, hagenisser, gale mennesker og mange tekniske-, foto- og kartstopp.


Verdens fineste kjøkken.


Veien er lang, og det er vanskelig å finne frem til ord som beskriver det dekkende. Men se for deg ti meter med asfalt. Vi syklet 35 mil, 350000 meter, altså 35000 slike ti-metere med asfalt. eller setter du hele befolkningen i Vest- og Aust-agder etter hverandre med én meters mellomrom får du omtrent det antallet meter jeg og MA tilbakela på syklene våre. Det er lett å ty til statistik når man ikke finner andre ord, ikke sant?

Nedenfor har jeg listet opp reiseruta, endel sanger jeg forbinder med turen og en de som fortjener en liten takk. Håper dette forteller litt...


Reiseruta:


Borre Kirke - Sandefjord+ 51,68km
Sandefjord+ - Helgeroa 52,71km
Hegeroa - Kragerø+ ca. 72km
Kragerø+ - Tvedestrand+ 60,68km
Tvedestrand+ - Grimstad 40,03
Grimstad - Kristiansand ca. 67km

Totalt: Ca. 34 mil



The Soundtrack of our detour:

Postgirobygget - Sommer på Jorda ("Når sola henger høyt over Langesund")
Willie Nelson - On the Road again
Lillebjørn Nilsen - Bysommer ("Jeg har ikke vært på Helgeroa, jeg ble sittende på Herregårdskroa")
Kaizers Orchestra - Kontroll på Kontinentet
Vamp - 13 Humler
Ila Auto


Selvportrett i teltduk




All takk til:

Maren Andrea for å holde ut med meg mil etter mil, etter mil, og en mil til...
Faren til MA for å kjøre oss litt av veien og for å gi oss heads up om vær og fergeruter.
Min mor for å ikke lenke meg fast til en lyktestolpe straks jeg fortalte om prosjektet
Mann på Hest i Villmark for å la oss sove på plenen sin billig når Bluegrassfestivalen krevde det dobbelte.
Damen i Grimstad for å la to sigøynerish-ungdommer leie huset hennes for en slikk, ingenting og ingen referanser.
Skiltnappere et sted syd for Bikrenes i Aust-Agder for å gi oss skikkelig trening i bakkeklatring.
Minolta for å produsere så gode kameraer.
Kunder på Prix Madlamark for å ikke ha kjøpt så mange filmruller de siste par årene.
Edna på Kreativt Mangfold ved Stavern for omvisning, Gudelig kunst og ekstra bagasje.
Amanda for å holde ut med meg mil etter mil, etter mil, og en mil til uten å punktere. Skulle ønske du var like flink på vei til butikken...
Campingfolk for å gi meg en helt ny innsikt inn i deres egen lille kultur. Og til eiere av campingplasser for å at jeg nå virkelig verdsetter en dusj på mer enn 4 minutter.
Ulvang for å lage superundertøy som holder meg varm når alt annet svikter.
Knut Bjoraa for fantastisk gode kart.
Marit for godt brød og kaldt vann.
Alle andre vi møtte på veien, turen ville ikke blitt den samme uten akkurat ditt forfjamsede blikk!








Takk!

2 kommentarer:

  1. Så fantastisk å endelig få lese ordentlig om turen deres. Det virker helt nydelig (selvom jeg vet det var slitsomt der og da), og jeg unner dere det absolutt. Men jeg får jo drømmer om å gjøre noe lignende en gang...

    Fine bilder, spesielt kjøkkenet! Og veldig fine tanker om å begynne oppdagelsen rett utenfor stuedøra...

    Jeg lurer på om du ikke kan ha gjort en feil i statistikken din da? Skulle de stå med 10 meters mellomrom? Eller er det jeg som overvurderer Vest- og Aust-Agder? Bor det virkelig ikke flere enn 35 000 mennesker der? Ikke 350 000 mennesker? Men, men, det forandrer ikke hvor langt dere har sykla og hvordan dere faktisk har gjennomført noe som bare begynte som en tanke. Gratulerer!

    SvarSlett
  2. Fanken, ja du har rett (og jeg studerer realfag!). Altså, hvis alle mennesker i Vest- og Aust-Agder stod med ÉN meters mellomrom, da hadde de strukket opp vår rute :)

    SvarSlett