27. april 2009

One way ticket to heaven and back



Jeg hater å fly. Alle vet at det er forurensende og forferdelig, men selv om man legger dette helt til side hater jeg å fly.



Gjennom mange turer i skog, på vann og over vidda har jeg lært meg å sette pris på Reisen som en del av turen. Å være underveis vektlegges, det er ikke bare målet som er turen. Når man går selv, padler kano langs rolige vann eller trasker under det veldige himmelhvelvet føler man på det å bevege seg frem mot et mål og det legger seg inn i summen av opplevelsen. Derfor liker jeg ikke å fly. Når man flyr beveger man seg frem i en vanvittig fart, man stiger opp fra en flyplass og plutselig er man høyt over verden. Plutselig settes livet på vent. Du er i et rom med mange andre, du drikker kaffe og venter. Du venter på å komme ned ut og til enden av reisen. Der er du plutselig. Med et står flyet på bakken og du er et helt annet sted enn du var først. Uten videre har du flyttet deg langt avgårde. Man mister følelsen av å ha flyttet seg og man vil ikke klare å relatere seg til stedet.



Jeg hater flyplasser. Du går inn i en stor byggning og møter stressede mennesker som hele tiden skal et sted. Ingen er fremme. Ingen stoler på deg, fingeravtrykk, legitimasjon, papirer, metallsøkere. Du ser det på alle at de tenker likt, alle vil inn i flyet sitt. Når flyet lander på neste flyplass vil folk fortest mulig ut. De vil ha bagasjen med en gang og komme seg langt vekk umiddelbart. Jeg tror ingen helt liker fly og flyplasser, de ser bare på det som nødvendig.

I helgen ble det nødvendig for meg å fly. Jeg måtte til Trondheim, og der måtte jeg være fredag kveld til søndag ettermiddag. Jeg måtte også være i Stavanger fredag ettermiddag og mandag morgen, og da hadde jeg ikke tid til tog. Det er egentlig forferdelig å ikke ha tid.

Det er en ting jeg liker med å fly. Det er de lille øyeblikker der du merker at den massive flykroppen drar deg til himmels. Dypt inne tilfredsstilles menneskets urgamle ønske om å sveve som fuglen. Lurer på hva brødrene Wright hadde syntes om kaffen i en Boeing 737-500.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar