17. februar 2009

Kringsatt av fiender

Nordahl Grieg skrev i diktet "Til Ungdommen" at "den som med høyre hånd bærer en byrde, dyr og umistelig, kan ikke myrde".

Norge er et vakkert land. Vi har en natur de fleste misunner oss, og mange reiser verden rundt for å oppleve. Vi er bare 4,5 millioner mennesker fordelt på 323 758 kvadratkilometer, det vil si at vi kun er ca 14 mennesker pr. kvadratkilometer. 90%av oss bor nær havet, hvilket medfører at innlandet er stort sett ubefolket. Hvis vi ikke hadde hatt jorden vi graver i, luften vi puster, solen som varmer oss, hva hadde vi hatt da?

Jeg er miljøverner, og jeg møter stadig folk som ikke helt skjønner seg på det. Miljøvern er kanskje egentlig ikke å redde miljøet. Naturen har sin egen måte å orden opp i ting på. Problemet ligger i hvilken plass menneskeheten har i løsningen. Dersom verdenshavene stiger og hetebølger slår over oss, matavlinger tørker ut, dyrene dør, fiskene forsvinner fra havet, hva skal vi a leve av? Miljøvern er i stor grad å redde vår plass i fremtiden, redde våre etterkommere fra en sikker undergang. Det sies at artens videreførelse er vår sterkeste drift, hvorfor bryr vi oss da så lite om jordens helse?

Det er ufattelig hva vi mennesker er på vei mot. Naturen kan kaste hva som helst mot oss, vi vil være fullstendig forsvarsløse. Vi vil ikke klare å overleve en ny istid. Kanskje våre forfedre kunne det, den gang menneskeheten hadde pels. Sånn sett har evolusjonen sparket oss i rumpa, virkelig snytt oss skikkelig. En gang levde vi av planter og ting vi fant rundt hulen vår, den fine hulen isen eller vannet hadde gravd ut for oss en gang. den dagen noen fant på at å kaste en stein mot nærmeste fugl var en langt bedre idé har mennesket gjennomgått en devolusjon, gjort seg fullstendig avhengig av klær, våpen, dyr ogsåvidere for å komme seg gjennom dagen. Når vi er så avhengig av noe vi defintivt har svært begrenset tilgang på, hvem er da sterkest av oss og hulemannen?

Jeg synes det er forferdelig hvordan vi tar vår enorme velstand for gitt, hvordan vi lar vår kortvarige glede komme forann de grunnleggende behovene til våre egne etterkommere. Hvordan ser du egentlig for deg at verden skal være for barnebarna dine? Hvordan skal du forklare dem at du visste hva som var i ferd med å skje men valgte å ikke ignorere det fordi det virket behagelig på det tidspunktet?

Jeg blir veldig oppgitt over de som ikke tror det er et problem. Mennesker med utdanning som faktisk tror at våre grep ikke har noe å si for jordens fremtid. På et vis kjemper vi litt mot deres holdninger. På alle kanter er vi kringsatt av de som heller vil tjene penger enn å gjøre noe godt for verden. Det er våre fiender!

Miljøvern handler ikke om opprør, men om overlevelse. Det handler om å ta vare på det aller mest dyrebare vi har, nemlig vårt eget liv og planeten vi lever på. Det handler om å sikre våre barn den samme tryggeheten vi har hatt. De skal slippe å måtte tenke på om de kan drikke så mye som et helt glass vann lit frokost akkurat som vi her i lille trygge Norge slipper det.

Så avslutter jeg med en liten tegneseriestripe for motivajon:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar